Da var ting tilbake til normal. han som var i føringa, må nok fikk seg et nytt nickname. Kan virke som om Erik har blitt ukonsentrert på vei til skyting, da det var hesteskomesterskap på Bekksenterert. Kan vel faktisk se ut som om Tore har fått en dragning mot hestesko og.?Bjønndalen skjøt en enkeltserie, og klarte å ta ned 18. Det gir en hederlig og særdeles overaskende delt 5 plass på enkeltserielista. Espen viste skremmende Tiurform..
Resultat:
Erik: 13 - 14 27 av 50 54 %
Tore: 14 - 14 28 av 50 56 %
Bjørndalen: 18 18 av 25 72 %
Espen: 20 -22 42 av 50 84 %
Espen og Bjørndalen har skutt for få serier til å bli med på sammenlagt lista totalt.
totallista:
Bjørn (han i føringa) 119 av 175 68%
Tore (fillibombom) 149 av 225 66%
Erik (Andersen ) 88 av 150 58%
Topp 4 enkeltserier:
Espen 22
Bjørn 20
Tore 20
Espen 20
Må over 20 for å komme på denne lista. Bjørndalen er hjertelig velkommen til å prøve på nytt.
Ellers har vi fått inn ei annonym oppfordring om at når vi er på jakt må vi ta med tomhysler og evt - hestesko når vi har skutt/kastet. Det har blitt funnet flere hylser og hestesko rundt om i almeninga. Spesielt rundt Skoberget og hesteskotjernet har det blitt gjort flere funn og obervasjoner.
NB?!: hva er det dama hass Erik jobber med?
fredag 13. juni 2008
onsdag 11. juni 2008
tirsdag 10. juni 2008
Dagens film...
Spørs om det er en slik Erik må satse på :) Litt lei i målet kanskje?
http://www.youtube.com/watch?v=jgSSpMu9CNA&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=jgSSpMu9CNA&feature=related
mandag 9. juni 2008
Fakta Vørterøl
Vørterøl er en alkoholfri drikk laget av vann, malt, og humle. Vørterøl selges idag av Ringnes, Hansa og Aass.
Vørterøl inneholder en del mineraler, maltsukker samt noen b-vitaminer. Maltsukkeret tilfører hurtig energi, og vørterøl er derfor bra som sportsdrikk.
Vørterølet er mørkt, sødmefylt og med litt smak av humle.
Sportsdrikk
Frydenlund hadde en vørterøletikett med to barn på. Men de ønsket å snu vørterøltrenden fra å være en barnedrikk til å bli en sportsdrikk. De fikk derfor tegnet en ny etikett for sitt vørterøl i 1938. Da fikk bryggeriets vørterøl etiketten med den kraftige armen til bokseren Schliemann og de fem OL-ringene på. Etiketten ble så mønsterbeskyttet i 1939. Da Norge i 1952 skulle arrangere vinter-OL, fikk den Olympiske Komité beskjed av patentkontoret at det var Frydenlund som eide rettigheten til ringene. Frydenlund var generøse og lot den Norske Olympiske Komité bruke ringene under OL.
I 1972 solgte Frydenlund rettighetene til OL-ringene til komiteen for 1 kr, og fikk samtidig beholde retten til å bruke ringene på vørterølet. I dag er det Ringnes Vørterøl som bærer OL-ringene.
Vørterøl inneholder en del mineraler, maltsukker samt noen b-vitaminer. Maltsukkeret tilfører hurtig energi, og vørterøl er derfor bra som sportsdrikk.
Vørterølet er mørkt, sødmefylt og med litt smak av humle.
Sportsdrikk
Frydenlund hadde en vørterøletikett med to barn på. Men de ønsket å snu vørterøltrenden fra å være en barnedrikk til å bli en sportsdrikk. De fikk derfor tegnet en ny etikett for sitt vørterøl i 1938. Da fikk bryggeriets vørterøl etiketten med den kraftige armen til bokseren Schliemann og de fem OL-ringene på. Etiketten ble så mønsterbeskyttet i 1939. Da Norge i 1952 skulle arrangere vinter-OL, fikk den Olympiske Komité beskjed av patentkontoret at det var Frydenlund som eide rettigheten til ringene. Frydenlund var generøse og lot den Norske Olympiske Komité bruke ringene under OL.
I 1972 solgte Frydenlund rettighetene til OL-ringene til komiteen for 1 kr, og fikk samtidig beholde retten til å bruke ringene på vørterølet. I dag er det Ringnes Vørterøl som bærer OL-ringene.
Fakta om Tiur
Storfugl (vitenskapelig navn Tetrao urogallus) er den største arten i hønsefuglfamilien. Hannen, som kalles tiur, kan bli bortimot 90 cm lang og veie opptil 6 kg. Hunnen, som kalles røy, blir betraktelig mindre (drøyt 60 cm lang og ca 2 kg. Storfuglen finnes utbredt i skogsområdene over hele landet, og livnærer seg hovedsakelig på frø og plantedeler, særlig fra furu, men foretrekker bær og urter i sommerhalvåret. Levealder ca 10-15 år.
Typisk storfuglbiotop er gammelskog (barskog), med innslag av løvskog) og åpne sletter, i tillegg til "skjørtegraner" - dvs. gran med store, dekkende grener nederst på stammen - som gir skjul for predatorer som rødrev, hønsehauk og mår. Arten er utbredt over store deler av Nord-Europa og vest- og Sentral-Asia med flere underarter.
Parringen – tiurleiken – foregår på spesielle spillplasser i april–mai. Spillet innledes med at tiuren lager "kneppelyder", før en serie "klunkelyder" og lydserien avsluttes med "slipingen" (som lyden fra en slipestein). Røya har en mindre fremtredende kaklelyd. Leiken er et urgammelt spill, som sørger for at den sterkeste tiuren på spillplassen får føre sine gener videre. Seierherren får pare seg med alle røyene som er representert på spillplassen. Røya legger 6-8 egg i et reir på bakken, som hun ligger på i 20-30 dager, og ungene er flyveferdige etter 2-3 uker.
Populasjonene av storfugl varierer fra år til år, blant annet som følge av variasjoner i smågnagerbestandene, vær og temperaturer m.v. Sammenhengene bak variasjonene er meget komplekse, og forskerne har fremdeles til gode å kunne forklare disse fullstendig.
Menneskelig inngripen i storfuglens biotoper er en viktig årsak til at bestandene mange steder er forsvunnet eller redusert. Det moderne skogbruket – med bruk av flatehogst – har vært en vikig negativ faktor i så måte. I de senere årene har skogeierne blitt mer bevisste på ringvirkningene av sin virksomhet. Nyere former for skogbruk ivaretar derfor skogsfuglens behov i større grad. Virkemidler for å gi fuglene bedre vilkår er forsiktigere uttak av gammelskog, merking og utelating av beitefuruer ved hogst samt at myrområder ikke dreneres bort. Miljøsertifisering av skogbruket er blitt mer vanlig, ettersom verdikjeden er blitt mer fokusert på miljøhensyn. Dette tiltaket ventes også å ha en positiv effekt på storfuglbestandene.
Storfuglen kan forveksles med sin mindre slektning, skogsfuglen. Den mest iøynefallende forskjellen er størrelsen, der skogsfuglen er betydelig mindre og lettere. I flukt virker skogsfuglen mindre langhalset og storhodet enn storfuglen. Orrhøna har kortere stjert enn røya, og orrhanen kan skilles fra tiuren ved at den har kileformet stjert. I tillegg påtreffes gjerne skogsfugl i myrlandskap, løvskog og skog med mindre innslag av gammelskog.
Krysning av storfugl (røy) og skogsfugl (orrhane) forekommer av og til i naturen. Resultatet er et infertilt avkom som kalles rakkelhane/rakkelhøne. Det er ikke kjent at tiur noen gang har befruktet orrhøne og fått avkom.
Typisk storfuglbiotop er gammelskog (barskog), med innslag av løvskog) og åpne sletter, i tillegg til "skjørtegraner" - dvs. gran med store, dekkende grener nederst på stammen - som gir skjul for predatorer som rødrev, hønsehauk og mår. Arten er utbredt over store deler av Nord-Europa og vest- og Sentral-Asia med flere underarter.
Parringen – tiurleiken – foregår på spesielle spillplasser i april–mai. Spillet innledes med at tiuren lager "kneppelyder", før en serie "klunkelyder" og lydserien avsluttes med "slipingen" (som lyden fra en slipestein). Røya har en mindre fremtredende kaklelyd. Leiken er et urgammelt spill, som sørger for at den sterkeste tiuren på spillplassen får føre sine gener videre. Seierherren får pare seg med alle røyene som er representert på spillplassen. Røya legger 6-8 egg i et reir på bakken, som hun ligger på i 20-30 dager, og ungene er flyveferdige etter 2-3 uker.
Populasjonene av storfugl varierer fra år til år, blant annet som følge av variasjoner i smågnagerbestandene, vær og temperaturer m.v. Sammenhengene bak variasjonene er meget komplekse, og forskerne har fremdeles til gode å kunne forklare disse fullstendig.
Menneskelig inngripen i storfuglens biotoper er en viktig årsak til at bestandene mange steder er forsvunnet eller redusert. Det moderne skogbruket – med bruk av flatehogst – har vært en vikig negativ faktor i så måte. I de senere årene har skogeierne blitt mer bevisste på ringvirkningene av sin virksomhet. Nyere former for skogbruk ivaretar derfor skogsfuglens behov i større grad. Virkemidler for å gi fuglene bedre vilkår er forsiktigere uttak av gammelskog, merking og utelating av beitefuruer ved hogst samt at myrområder ikke dreneres bort. Miljøsertifisering av skogbruket er blitt mer vanlig, ettersom verdikjeden er blitt mer fokusert på miljøhensyn. Dette tiltaket ventes også å ha en positiv effekt på storfuglbestandene.
Storfuglen kan forveksles med sin mindre slektning, skogsfuglen. Den mest iøynefallende forskjellen er størrelsen, der skogsfuglen er betydelig mindre og lettere. I flukt virker skogsfuglen mindre langhalset og storhodet enn storfuglen. Orrhøna har kortere stjert enn røya, og orrhanen kan skilles fra tiuren ved at den har kileformet stjert. I tillegg påtreffes gjerne skogsfugl i myrlandskap, løvskog og skog med mindre innslag av gammelskog.
Krysning av storfugl (røy) og skogsfugl (orrhane) forekommer av og til i naturen. Resultatet er et infertilt avkom som kalles rakkelhane/rakkelhøne. Det er ikke kjent at tiur noen gang har befruktet orrhøne og fått avkom.
torsdag 5. juni 2008
Skyting Lisætra 5 Juni
Ny skytetrening for deler av Vørte-øl banden på Lisætra 5 juni. Erik, som siden sist har prøvd seg i flere idretter (hestesko/pilkast) uten merkverdig hell. Han valgte denne uka å ta " barnepike" trikset for ikke å ødlegge snittet sitt på lerduebana. Bjørndalen fikk buksevann og beilet ut i siste sekund. Igjen sto Tore og Bjørn i solsteika og gjorde vel ikke akkurat noen kjempeinnsats. Dog har vi sett dårligere vørter-skyting, men nedgang på båe to.
Tore: 17-18-17 Snitt: 17,3 Totalt : 52 av 75 69,33%
Bjørn: 17-15-16 Snitt: 16 Totalt: 48 av 75 64%
Totalscore:
Tore: 121 av 175 69,15 %
Bjørn: 119 av 175 68 %
Erik: 61%
Tore: 17-18-17 Snitt: 17,3 Totalt : 52 av 75 69,33%
Bjørn: 17-15-16 Snitt: 16 Totalt: 48 av 75 64%
Totalscore:
Tore: 121 av 175 69,15 %
Bjørn: 119 av 175 68 %
Erik: 61%
Abonner på:
Innlegg (Atom)