Andejakt 30 aug

Undertegnde tok initiativ til en liten ettermiddagstur for å se etter and. Banden svarte med unnskyldninger som - neii skar vara heme å hølle hænd - neeiii nygift så je lytt drekke kaffe.. Så ble det til at jeg tok turen alene. Startet på Bånntjennet, fortsatte så tell detta tjennet oppi lia der - men så itte nogo. Så tok je turen til Rasan. Der fant jeg ikke noe i sør-enden, men i sundet lå det ei krikkand og svømte. Den var nok jævlig sulten, for den dukket i et sett. Imens den dykket, smøg jeg meg innpå som en tiger. Kom på 20 meters hold ,og prøvde å få den opp i lufta så jeg skulle slippe svømmetur. Men den tette krikkanda var ikke redd og bare svømte rundt. Jeg vurderte en og to ganger om jeg skulle skyte den der den lå, men tanken på svømmetur gjorde så jeg holdt igjen. Sundet er ingen god badeplass, dessuten hadde jeg på meg en helt ny boxershorts som jeg har tenkt å ta av meg i andre omgivelser enn på Rasan. Krikkanda fikk leve.

Så tok jeg turen til sørenden. Der lå det ett stokkandkull. Interessant tenkte jeg - Her skal det bli andebryst. Etter erfaringer med andekyllinger tenkte jeg at andemor skulle til pers. Men andemor var på litt drøyt hold, så jeg ventet. Kyllingene kunne jeg bare ha plukket med meg, men det var Dolly jeg ville ha. Hun svømte rundt og kvakket på sine små. Til slutt var det bare en liten andunge som lå igjen på skudd hold - resten stakk utover sjøen. Jeg tenkte først å plaffre på den ei salve med ..... kuler, men siden det var lørdag kveld og de sikkert skulle ha en familiekveld å se på kvakksrevyen lot jeg også den svømme etter. Har jeg blitt en myk mann?? Neppe. På vei hjem så jeg noe krusninger i vannet og stoppet bilen og tok med hagla ned til vannet. Helt riktig, der svømte det noe. Jeg var klar som fanden sjøl nå, og skjønte fort det ikke var noe smått som svømte rundt. To patroner i hagla og var klar for action. Synes vedkommede oppførte seg noe rart, så jeg tok frem kikkerten. Jeg er ikke god i artskunnskap, men noe and var det ikke. Som en Bæver kunne jeg etterhvert fastslå at det var en bever. Beveren vart vettaskræmt, og det var joggu Bæveren og.. Vart skikkelige vættaskremte båe to. Så det var den jakta.. Tar med en filmsnutt fra da Bævern skremte bevern og omvendt.