Gjesteblogger Foppa Norgren på tur !

Det hele lille eventyret startet på mandag. Kl. tikket nærmere 12 på formiddagen, da jeg fant ut at det var en ide å hoppe i dusjen før jeg hadde på meg sparklærne mine.
Lite visste jeg om at jeg skulle få slippe å sykle til jobb hvis Erik kom og henta Eskil før 15:00. Plutselig smalt det i en bildør, og ut kommer Erik. ”Jeg slipper å sykle”, var det eneste som sto i hodet mitt da. Og da vi omsider hadde snublet oss inn i bilen og satte kursen mot Spar Romedal, (som lager en utsøkt julesylte forresten), fortalte Erik om jaktplanen sin på onsdag. Da kunne jeg nesten ikke dy meg, jeg ba meg selv jeg rett og slett. Og det var ingen dum ide.

Dagen på tirsdagen gikk fort og kvelden nærmet seg. Erik hadde bestemt at vi ikke skulle sove i koia, men hos Erik ”Ova bakka”, men innerst inne tenkte jeg meg at det kunne være noe i det. Og jammen fikk jeg rett. Bare en time etter jeg ankom Solstad i Vallset, startet Erik opp med å kappe ved og jeg bar og la den opp så klart. Det var kun jakta dagen etter som holdt mg oppe. Natten kom og jeg sover, som ett barn.

Kl. viser nøyaktig 07.04 når Erik åpner døra og skrur på lyset, jeg spretter opp av senga, hiver meg i jaktbekledningen min, og spiser frokost. Vi kaster oss i bilen og setter kurs mot skogen. Da kl. passerer 08.00 er vi framme, det begynner å lysne så vidt opp, og Eira gjøres klar. Og vi trasker fra veien og bilen. ENDELIG KAN JAKTA STARTE!!!

På vei til stedet oppdager vi en Hare mens vi kjører, da tror jeg på masse dyr og bra opplevelser, så vi parkerer bilen.
Bare minutter etter vi forlot bilen blir det stille. Litt for stille. Bjellene til Eira har sluttet å lage lyd. Denne gangen snur hun seg ikke mot oss, ser på oss og løper videre, hun har fått snusen på noe. Erik og jeg sniker oss innpå Eira, men dessverre så fikk nok fuglen øyet på oss for tidlig, selv om Erik så vidt så fuglen hjalp det ikke.

Så begynte bjellene å plinge igjen og vi gikk videre. Vi trasket rundt i skogen uten at jeg som gikk bak helt forsto hvor vi var, jeg følte meg som ett lite ekorn i en diger skog som gikk rundt og rundt, men gutten med børsa visste nok veien.

Ferden gikk videre mot ei koie vi ble enig om å besøke, og på veien dit var bjellene til Eira stille opptil flere ganger, men det ble bare med det, uten at vi å noe som helst. Etter det lille koiebesøket satte vi kursen mot en ny retning, nærmere bestemt mot ei myr vi skal tenne bål. På veien dit hadde det vært stille ei stund før Erik PLUTSELIG bråstopper…! Eira er stille, litt FOR stille, hun stirrer mot ett punkt og det bare 10 meter foran oss. Jeg får harahjerte, tenk at nå skal ENDELIG jeg få se en fugl bli skutt med noe anna en softgun og luftgevær. Og Erik nærmer seg sakte men sikkert Eira. ”BOFF BOFF” sier Eira med lys lyd, og også denne gangen vant storfuglen. Stillinga er 0-2.

Videre på ferden finner vi gamle treroter som har vært med i en skogbrann for mange hundre år siden, Erik ber meg plukke det med meg. Eneste jeg tenkte på var hva i huleste han skal med det når det er noe som er helt naturlig?? Men det viste seg å være til bålet som vi fyrte opp med og koste oss med firekløver. Mens vi spiste den fant vi ut at vi skulle ringe Kenneth angående innebandy.

Etter en god halvtime rusler vi videre, men det skjer ingen ting, absolutt ingenting. Men rett før vi nærmer oss bilen, så hører vi bjella til Eira blir stille igjen. Vi lister os nærmere og ”BLAFF BLAFF BLAFF BLAFF” Er det eneste vi hører. Det var en TIUR!!! Nok en gang tok de fugla innersvingen på oss. 0-3. Vi setter oss i bilen og kjører mot Koia til Erik som vi skal jakte på en tiur som halve Vallset har oppservert rundt i området. Men også det ender resultatløst.

Dermed gikk jeg for 2. gang i karrieren min resultatløs fra jakta og jeg må bare belage meg på enda en stund å vente. Hvis ikke Bjørn vil ha meg med? =)

Takk for gjesteopptredenen min til vørterølgutta.

MVH:
Anders Ø
Webmaster Mur og Flis