Etter 2 timer uten stand, hadde jeg en teori om at bikkja kun sto for fleskberg på over 130kg, men tok feil. Plutselig sto a i tett ungskog. Jeg kom meg fint inn og skulle ha hu frem, men ville ikke gå. Hadde hørt at EØ hadde opplevd d før i jakta at bikkja så fuglen og ikke ville frem. Det var 3 meter mellom meg og bikkja. Sto der i 20 sek og avventet. Ingenting skjedde. Så plutselig dundret det mellom oss. Der satt det pinadø meg en tiur. Stupte rundt grana. Skvatt noe så inni helvete, men fikk avfyrt et skudd igjennom grana uten resultat. Hadde egentlig større sjanse til å fange den, en og skyte den. Hadde puls på 220 i flere min etterpå.
Etter dette hadde vi flere situasjoner, men sterk vind gjorde d vanskelig. Men etter ei stund tok Eira en fin stand, kom perfekt mot, fikk frem bikkja perfekt og skøt ei høne. Artig gitt. Tross alt bare ei høne, men pinadø meg artig. Bikkje feberen er om mulig enda større enn før! Greit å gå gradene. Starte med høne og ta stegene. Sparte tom brunfugl i dag, så fornøyd var jeg.
Gikk en kveldstur med han som ikke skyter brunfugl, uten res. Han kommer vel med eget referat :):)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar